Åpne Kart

Gjesteplasser: 6
Vinteråpent: Ja
Telefon: 948 89 218
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Web: http://www.taubatforening.no

OBS!!! Helt inderst i gjestehavnen er det VELDIG grunt inntil bryggen. I hjørnet mot sjøhusene.

Moderne gjestehavn.

  • Eget klubbhus.
  • Båtforeningen har kran med løftkapasitet på 6 tonn. 
  • Vogn for å kjøre båtene til og fra kranen.
  • God opplagsplass for vinterlagring av båter.
  • Det er verksted for småbåter på foreningens opplagsplass.
  • Diesel og bensin kan fylles på kortautomat ved Tau Mølle.

Tau gjestehavn er en koselig båthavn også med plass til bobiler på kaien. Selve bryggen kan nok være undersolt på kvelden, men det finnes border på kaien som står i solen. For å komme inn til gjestehavnen skal du ta inn mot ferjekaien og gå rundt Sagholmen til styrbord. Det er et stykke å gå til butikk.

Historie:

Tau er et tettsted i Strand kommune i Rogaland. Tettstedet har 3 083 innbyggere per 1. januar 2014, og ligger nordvest for kommunesenteret Jørpeland langs riksvei 13. Tau er et trafikknutepunkt i kommunen. Her er det hyppige bilfergeavganger til Stavanger og også anløp av hurtigbåter for passasjertrafikk, og båtene korresponderer med buss til Heia, Fiskå, Hjelmeland og Jørpeland. Det er ventet at Tau kommer til å ha en sterk befolkningsvekst etter åpningen av Ryfast, som skal erstatte ferjesambandet Tau-Stavanger i 2019.

Navnet er belagt som «Taugir» i 1427 og «af Thawgh» i 1463. Navnet er trolig avledet av substantivet taug f 'tau' og verbet tøygja 'trekke'. Den grunnleggende betydningen av ordet tau er 'utstyr til å dra/trekke med' – og stedsnavnet Tau kan i så fall sammenlignes med navnene Drag og Drageid som finnes flere steder. Gården Tau ligger mellom fjorden og Bjørheimsvatnet (og lenger inn Tysdalsvatnet), og det viser til at båter her ble dratt og trukket (ikke seilt eller rodd) mellom fjorden og vann innenfor.

Det har vært utgravninger av gamle skipsvrak som tyder på at det har vært kommersiell virksomhet på Tau fra tidlig i middelalderen. Ryfylke var primært sett preget av denne industritypen fra 1500/1600-tallet og oppover, men festet seg ekstra godt på Tau.[1]

Krossvatnet øst for vågen er kun 12 m over havnivået og deler av dette inngår som et parkområde i møllehagen. Vannfallet herfra har drevet kvernen i lange tider og gjort Tau til et sentrum for maling av korn for store deler av Ryfylke.

Med hjelp av tysk teknologi ble det bygget en stor møllevirksomhet på begynnelsen av 1900-tallet. Dette førte til internasjonale skipsanløp. Disse brakte uforvarende med seg nye arter til den lokale floraen og man kan fortsatt observere fremmede arter i nærområdene rundt møllen.

Lokalindustri består av diverse møllevirksomhet ved Tou Mølle og antennefabrikken Comrod sentralt på Tau (som forøvrig er den største arbeidsgiveren), i tillegg til forskjellige servicetilbud som frisører, dagligvarebutikker og lignende. Det meste av butikkvirksomhet er lokalisert i området ved krysset mellom Ryfylkevegen og Fiksåvegen. Mesteparten av industrien er lokalisert et lite stykke nord for Tau, kalt Nordmarka hvor bl.a den kommunale bossplassen og diverse bedrifter og mekaniske verksteder har sitt tilholdssted.

Industrivirksomheten varierer i fra trevarehandel via sveiseservice til produksjon av avanserte elektronikksystemer.

En stor del av arbeidsstokken er ansatt i virksomhet utenfor kommunegrensene, dvs. i Stavanger, Sandnes eller offshore på norsk sokkel i oljeindustrien, men det bør dog nevnes at en del også jobber ved Scana Steel («Stålverket») på Jørpeland.