Åpne kart

Gjestplasser:  5
Havnedybde: minimum 1,5
Vinteråpent:  
Telefon:  468 17 980
E-mail:  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Flørli har flott gjestebryggeanlegg. Bryggeanlegget har noen grunne partier, men det meste av bryggen har minimum 1,5 m dybde. Utsatt for vind fra sørøst og nordvest. Vindretninger og styrke kan endre seg over kort tid i Lysefjorden.

Flørli ligger på sørsiden av Lysefjorden og er siste anløpssted med rutebåten før Lysebotn. Stedet som ligger i ei bratt li, er uten veiforbindelse. Vannkraftutbyggingen begynte i 1920. Kraftstasjonen på Flørli skulle gi kraft til et elektrosmelteverk. Smelteverket ble aldri bygd og kraften ble istedenfor levert til Stavanger Elektrisitetsverk. Stavanger kommune kjøpte anlegget i 1927. Langs rørgatene som strekker seg oppover lia, er det bygget en kabelbane og en tretrapp.

Trappen er 1470 m lang og går fra sjøen og opp til Ternevatnet, en stigning på 740 m. Trappen har 4444 trinn og er en av verdens lengste. Kraftutbyggingen la også grunnlag for økt bosetning og det ble bygd nye hus og ny skole. Selv om Flørli er uten veiforbindelse, er det laget en flott, forseggjort vei oppover lia. Mange blir imponert over de fint tilhogde granittblokkene som er brukt over alt. I dag drives kraftanlegget av Lyse Kraft som har bygget ny kraftstasjon inne i fjellet. Den gamle krafthallen i jugendstil har de siste somrene vært brukt til kafé og kunstutstillinger og mange av husene er kjøpt av private.

Trappen har blitt en turistattraksjon. Turistforeningen har merket en kort rundløype som går opp en del av trappen og videre bort til turiststasjonen øverst i bygda. Tilbaketuren følger grusveien gjennom bygda. På denne turen får du med deg ca. 700 trinn. Husk at trappen er svært glatt når den er våt – og at du går på eget ansvar.

En fin rundtur er å gå trappen helt til toppen. Videre følges den gamle anleggsveien fram til dammen i Stora Flørvatnet. Herfra går du den rødmerkete løypen tilbake til Flørli. Fra Flørlistølen følger løypen den gamle stølsveien.

Flørli er også utgangspunkt for fotturer til Langavatn og Blåfjellenden turisthytter, eller du kan følge Lysefjorden-rundt løypen til Kjerag eller over til Vinddalen eller Forsand.

Verd å se:
Kraftstasjonen i jugendstil og Flørlitrappen. Kunstutstilling og kafe i kraftstasjonen i sommersesongen.

Fiske:
Sjøfiske fra land med stang.

Overnatting:
Flørli turisthytte. 24 senger, ubetjent.

Båndtvang:
fra april - november. Dyr på beite i området.

Historie

Allerede på 1600-tallet var det fast bosetning i Flørli. Bygda var trolig grunnlagt rundt sagen og sagbruket som gikk i Flørliåna. Bygda ble lagt øde i nesten 100 år etter et steinras som gikk i 1708. Rundt 1800 var det liv igjen i Flørli og i 1802 ble Flørli skilt ut fra Kallali som egen gård. Gården ble drevet fra til 1915-1920.

Den senere bebyggelsen i Flørli ble etablert samtidig med byggingen av Flørli kraftstasjon rundt 1913 til 1918 og tok over for gården. 119 arbeidere, 28 kvinner og 37 barn var registrert i Flørli i 1916. I 1929 kjøpte Stavanger kommune opp eiendommen og drev kraftverket fram til Lyse kraft tok over i 1992.

På det meste var det 30 barn på Flørli skule og bygda hadde post og butikk. Skolen ble stengt i 1970 og butikken i 1981. Flørli ble fraflyttet i 1999 på grunn av automatisering av kraftverksdriften.
MS «Fjordlys» gikk fram til og med 2006 som rutebåt i Lysefjorden. Her ved kaien i Flørli.

I dag er en del av husene solgt som fritidshus og det er rift om byggene som ligger midt i en turistperle.[1] Maskinistboligen, som ble bygget i 1949, var det aller første huset som ble solgt til private. I starten av 2006 var seks boliger solgt til private. Det er en fast boende på Flørli. Rutebåten, hurtigbåten MS «Lysefjord», tar med folk, biler og fe hele året. Den anløper to ganger daglig, tre ganger på fredager og ikke lørdager.

Salget av eiendommen var først mulig i 2001 etter at Forsand kommune fritok eiendommene fra boplikten som ellers gjelder i kommunen. I tillegg til eiendommene som ble solgt til private, disponerer Ryfylke Friluftsråd, Stavanger Turistforening og Stavanger kommune hver sine. Noen bygg er også en del av driften som er på den gamle kraftstasjonen (konsertscene, kafé og galleri).