Åpne kart

Gjestplasser:  15-20
Havnedybde: ca. 1,7m(varierer)
Vinteråpent:  Ja
Telefon:  
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Web:  http://www.mosteroy.no

Askje Småbåthavn ligger i le for det meste av vind. Når du går inn i havnen, finner du gjestebryggen på styrbord side, mellom flytebryggene. Det kan fryse is i havnen på vinterstid pga tilsig av ferskvann. Her er det stille og rolig å ligge, og en kan ta seg en gåtur på svabergene utover. Nærmeste butikk ligger på Askje vest, ved broen fra Sokn til Mosterøy. Ca. 30 min. gange. En kan også gå bort dit med båt, da det finnes en servicebrygge i havnen nedenfor butikken. Det selges drivstoff oppe med butikken, men denne må fylles på kanner. Butikken pleier å ha en tralle nede på bryggen som en kan låne.

Litt historie:

Gården Aske og Vaule på Mosterøy hadde tilhørt velstående Vestlandsslekter fra Vikingtiden og frametter. Erik Sigurdsen Galtung, som levde på 1300-tallet, skal kanskje ha sittet som eier av del av disse gårdene på Mosterøy, men vi vet det ikke sikkert. Han bodde på Torsnes i Jondal i Hardanger. I tillegg til å være godseier, var han forretningsmann og skipsreder. Han tilhørte Galtung-ætta, som var en fortsettelse av den historisk kjente lendermanns-ætta, dvs. en form for norsk ”ur-adel”.

Den nevnte Erik Galtung var gift to ganger, og han hadde 1 sønn og trolig 2 døtre. Sønnen Gaute vart ridder og riksråd. Hr.Gaute Erikssøn efterlot sig ikke barn; hans arvinger var søsterbarnene. Datteren Guri, som trolig var halvsøster til de to andre, vart gift med Gunnar Kane, en medlem av riksrådet. Erik hadde trolig også en datter Olov som ble gift med Viking Torgilsson fra Nordbø på Rennesøy. Olov er nevnt her 1368-1379. Mye kan tyde på at Viking og Olov flytte til Aske, og at de bodde her til de døde. Viking og Olov hadde 2 døtre. Ei datter vart gift med Finn Torgersen fra Aga i Hardanger, som igjen hadde sønnen Viking Finnsen. Den andre datteren, Jorunn, ble gift med en Bergulf Arnesen. Han er av ukjent herkomst, men trolig med en viss forbindelse til Kvinesdal.
Våpenskjold til Galtungene - et villsvin

At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet Galtung, og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412, der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente.

Viking Torgilsson Nordbø er nevnt 1379, ref. DN b. 4 brev 513. To menn kundgjør da at Viking Thorgilson solgte med sin hustrus samtykke til Thorkel Thorlakson 3 Månedsmatsbol (mmb.) i Skeie på Hundvåg. Ut fra brevet så tyder det på at det var konen Olov som eide gården Skeie. Viking er også nevnt i 1368, da som lagrettemann.

Som nevnt hadde Viking og Olov 2 døtre som var gift med med de svigersønnene, henholdvis Finn Torgersen og Bergulf Arnesen. I et brev av 1423 så kunngjør Gard Toreson, lagmann i Ryfylke og Guttorm Eivindson, sysselmann på Lista et forlik mellom de to svigersønnene Finn Torgeirson og Bergulf Arneson om Aske på Mosterøy. Vi merker oss at Bergulv Arnesson opptrer på vegne av hans hustru Jorunn. Forliket kom nok i stand etter at kona til Finn var død, og ridderen Eindrid Erlendssen som var sysselmann over Ryfylke, opptrer på vegne av Finn. Det fremgår av brevet at disse to eier hver sin halvdel av gården Aske, og at parten i gården Vaule har blitt delt på samme måte mellom dem. Av lagmennene så vet vi at Gard Toreson bodde på Talgje og at Finn Torgeirson trolig stammet derfra, så det er nokså sannsynlig at der her har vært en forbindelse. Det må også bemerkes at syssel¬mannen på Lista skulle komme til Finnøy for å være med på å få forliket i stand. Det ble neppe gjort hvis han ikke hadde hatt nær forbindelse med partene. En merker seg også at den samme sysselmannen Guttorm Eivindson i 1446 er med og forsegler et brev for Bergulf Arnesons sønn Tarald Bergulfson. Dette gjelder et brev datert Elgestraum i Kvinesdal 1446  hvor Tarald Bergulfson gir biskop Gunnar i Stavanger 1 mmb. stint i Skartveit i Fister tillikemed den avgift derav i 11 år etter de som bygslet av hans foreldre. Brevet er medforseglet av to kanniker i Stavanger og Guttorm Eivindson, foged på Lista. Det er rimelig å tro at fogden på Lista, ridder og Riksråd Guttorm Eivindson skulle være med og forsegle brev for Tarald Bergulfson hvis han ikke hadde hatt nær tilknytning til ham. En kan og merke seg at Guttorm fikk en tilknytning til ridderen Eindrid Erlendssen, i med at hans sønnedatter Inger Erlendsdatter ble gift med Guttorm sin sønn Olav, men dette skjedde en god stund etter 1423. Guttorm Eivindsen var også på en måte inngift i Galtungslekta i sitt 2. ekteskap med Inga Svalesdatter Smør, som var barnebarn til Guri Eriksdatter. Førtste kona var Margrete Jonsdotter Darre, datter til ridder og Norges rigsråd Jon Reidarsen Darre. Guttorm var bror til Stavangerbispen Audun, og dette kan også ha spilt en rolle mhp. hans nærverelse i Rogaland. Når det gjelder Guttorms tilknytning til Bergulf Arnesen er det ikke funnet noe utover at de holdt til i nabokommunene Lister og Kvinesdal, og at det var naturlig at han ut fra det benyttet Guttorm til å tale sin sak. Som vi skal se senere er Eindrid også knyttet til Tarald Bergulfsen ved at han eide gårder i Ytredalen i Kvinesdal.
Tarald Bergulfson og Rike-ætta

Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i Kvinesdal, og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra Kvinesdal. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden. Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i Hardanger, men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.

Tarald Bergulfsen hadde kvittet seg med jord i Hardanger, mens han satt med nesten hele Aske og Vaule på Mosterøy i tillegg til det han eide i Øvre Eigeland i Kvinesdal.

I 1618 var Øvre Eigeland 4 huder adelsgods eid av Anne Rosenkrantz og 3 huder eid av bønder. Anne Rosenkrantz sin oldefar var Holger Eriksen Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus, og det var fra hans kone Margrethe Flemmig at de kom i besittelse av jordegodset i Kvinesdal. Margrethe Flemmig var igjen datter-datter til tidlige nevnte Erlend Einrideson. Igjen der spørsmlet opp om hvordan koblingen var mellom Tarald Bergufsen, Guttorm Eivindson og Eindrid Erlendssen.
Liknes i Kvinesdal, med Eigeland oppe bak sentrum. Kilde: Kvinesdal kommune

Tarald var trolig eneste barnet til Bergulf Arnesen og Jorunn Vikingsdatter. Tarald fikk 2 døtre, Ingeborg og Ragna. Ragna ble gift med Torjus Aslaksen Rike i Valle i Setesdal. Ingeborg ble gift med Svein Nilsson, men dette ekteskapet ble oppløst i 1491. Familien bodde frem til 1491 på Øvre Egeland i Kvinesdal sogn. Etter skilsmissen flyttet Ingeborg Taraldsdatter til Valle i Setesdal og bosatte seg hos søsteren og svogeren. Ingeborg hadde datteren Gitlaug son var gift med Are Marckusson Fidja i Lyngdal. Torjus Aslaksen hadde iallefall 3 barn, sønnen Gunnstein og døtrene Targjerd og Jorunn. Jorunn er nok oppkalt etter oldemoren Jorunn Vikingsdatter. Torjus Aslaksen er nevnt flere ganger i brever, og eiendomsforold kan tyde på at han slektet fra Skomedal i Bygland. Torjus var flere ganger i Stavanger, og han hadde oppsittere som drev for han på Aske.

Etter at Torjus var død i 1493 kom saken om jordegodset opp. Sønn til Torjus satte opp en avtale med Svein Nilsson. Følgende avtale ble satt opp: ”Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.” Svein Nilsson ble etter skilsmissen mest sannsynlig boende på Øvre Egeland i Kvinesdal.

Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på Mosterøy og Øvre Egeland i Kvinesdal. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten. Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i Fyresdal. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra Seljord i øst til Rogaland i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. Lagmann Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531, to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra Rogaland og over til Setesdal hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i Lårdal. Drapsmannen var Askjell Liland fra Sirdal. Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.

Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i Lyngdal, den andre med Sommund Tollefsen Årnes i Lyngdal. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. DN b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i Stavanger. Jon Gudthormsson, Superintendent i Stavanger, væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, lagmann i Stavanger, avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i Rogaland, men at Geirlaug ønsket det tilbake.

Saken om Askegodset kom opp igjen etter at Hallvard Fardal var død, og at Gro hadde giftet seg igjen med Svein på Bjørheim. De bodde på Bjørnheimsbygd i Strand, og de fikk en datter Ingeleiv sammen. I 1558 blir det avsagt en 6 manns dom mellom Svein på Bjørheim og Kanniken Jon Gudthormsson som opptrer på Sommund Thorleifssons og Peder Reidulfssons vegne angående gården Aske. Etter de fremlagte brev tildømmes Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter hver sin halvpart av gården Aske til arv og odel. Asbjørn, eldste sønn til Hallvard og Gro, var den fra Setesdal som sikret seg Askegodset. Asbjørn hadde etter moren Gro sikret seg 8 kyrlag i Aske og 8 kyrlag i Rike som arv. I tillegg til dette så kjøpte han iht. brev satt opp 12. april 1580 jord fra sine medarvinger. Han kjøpte fra broren Gunnstein, søsteren Ragna og halvsøsteren Ingeleiv de øvrige 16 kyrlag i Aske og dessuten 8 kyrlag i Rike fra søsterne. Asbjørn satt nå med hele 24 kyrlag i Aske. En regner vanligvis med at 1 kyrlag tilsvarte 3 huder, men dette kan trolig ikke stemme her. Iallefall, Aske var en verdifull gård og det er snakk om store mengder høy og avlinger som brukerne måtte levere eierne i skyld, og som ble fraktet fra Rogaland over heia til Setesdal vinterstid. Etterhvert kom det til en avtale, der høyet skulle leveres i Årdal i Ryfylke, slik at setesdølene slapp den strabasiøse båtferda over fjorden. På den annen side er det betydelige mengder skinn som er fraktet den andre veien, for å betale skatt av dette godset. Det var nok heller ikke alltid lett å få det de skulle fra sine brukere på Aske. F.eks. året 1635 forteller tingboka at Reiar Sedberg i Årdal. stemner Aske-bøndene for landskyld som dei hadde "avkjøpt østmæmd i Setesdal". Det ser ut som at etter ca. 1600 har transportruta gått via Årdal. Før den tid har en vanligvis reist via Lyse.

Asbjørn hadde sønnene Hallvard (eldst) og Gjermund samt 3 døtre en ikke vet navnet på. Det er også trolig at han hadde en tredje sønn ved navn Olav. Asbjørns svigersønner var Pål Åsmundsen Dale, en ukjent mann som bodde på Myrom og Aslak Herjussen Klauvereid. Hallvard var gift med Ingebjørg Drengsdatter Hoftuft, og hadde sønnene Asbjørn, Gunnar, Gunnulv og Torjus. Gjemund var gift med Åshild Kjetilsdatter Byklum, og de hadde 6 sønner og 3 døtre. Sønnene her Salmund, Arne, Torjus, Lavrhans, Orm og Olav. Døtrene het Liv, Targjerd og Ingebjørg.
bumerke Bjørn Prestjord

Bjørn Prestjord i Austad i Vest Agder må ha vært sønn til Sommund Torleifsen. I 1611 så selger han det han eier i Aske for 30 riksdaler tsv. 4 huder til Gjermund Asbørnsen Rike. Jorda hadde han pantsatt til Cristen Thrane i Stavanger. Han sender sin sønn til Valle i januar 1611, for å gjøre opp handelen. I et brev fra 1631 ble dette salget stadfestet av Bjørns to sønner og tre svigersønner, som fraskrev seg en hver rett til jordegodset. I tillegg overdro de en vett i Vaule til Gjermund Rikes sønner for 20 riksdaler. Når det gjelder Peder Reidulfsens del av Aske er det ukjent hva skjedde med den, men kanskje ble den gitt til Utstein kloster, for de satt med del av gården.

Ved hjelp av jordeboka fra 1624 er det sett på hvor mye folk i Valle eide i Aske, og det lar seg gjøre å sjekke den slekts-sammenhengen som ble satt opp ovenfor. Det dreier seg om 13 ½ huder i Valle og Hylestad.
Eiendeler i gården Aske av folk i Valle i Setesdal, 1624

Vi ser at eierne er etterkommere etter Asbjørn Hallvarsen Rike, sønn til Hallvard og Gro. Først ble godset delt mellom Hallvard, Gjermund og 3 søstre. Vi ser at Hallvard selv satt med 3 huder, mens sønnene hans, Torjus og Gunnar, satt med 1 hud hver. Totalt 5 huder på den greina, som skulle tyde på totalt 17,5 huder. Dette stemmer ikke, og trolig ligger forklaringen i at Asbjørn hadde en tredje sønn Olav. En Ole Asbjørnsen Rike flyttet til Aske i 1627, og han eigde i 1647 en snau tredel av gården, og det virker naturlig at han er sønn av den nevnte Asbjørn. En får da 22,5 huder i Aske på Rikefolket. For den andre sønnen Gjermund skal det da bli 5 huder pluss de 4 huder han kjøpte av Bjørn Prestjord. Vi ser at Torjus, Salomon og Orm sitter på totalt 7 huder, Borgar Harstad har 0,5 hud via datteren Ingebjørg Gjermundsdatter. Ellers mangler det litt her, kan vere at Arne Gjermundsen Kveste satt med noe. Når det gjelder de tre døtrene til Asbjørn, så ser en at dattersønnen Tarjei Løyland siter med ½ hud. Vet ikke hvordan Knut Hagen i Hylestad kom i besittelse av Aske-gods. Av andre eiere på den tiden kan nevnes at i 1617 eide skolemater Kristen Daffinnson i Stavanger fire vetter i Vaule i Aske skipreide.
Asbjørn Aske

Asbjørn Halvorsen (født ca. 1590) var den med best odelsrett til Aske, og han tok til å kjøpe seg opp på garden. Han var først boende på Rike, senere på Flateland og så kring 1647 flyttet han som beste odelsmann til Aske på Mosterøy. Han og broren Torjus hadde i forveien drevet en omfattende bytting, kjøp og salg av gårder. Ved kjøp og inngifting skal han ha blitt eier av nesten 2/3 parter av Aske. Asbjørn solgte det han eide i Omdal i Eidsborg til broren Torjus i 1645, og Torjus flyttet dit når Asbjørn flyttet til Aske. Asbjørn døde høsten 1659, så han ble boende vel 10 år på Aske. Han hadde vært gift hele fire ganger, og han hadde mange barn. Første kona var Tjødvål som trolig kom fra Telemark, og med henne hadde han barna Olav (1620-79), Knut (1634-) og Gro. Turid var trolig andre kona. Datteren Anne er trolig fra dette ekteskapet. Datter til Salve Kjetilssen Ose var en av konene, trolig den tredje, og de hadde iallfall en datter Ingeborg sammen som ble født på Aske. Trolig var sønnen Halvor, og døtrene Berit og Gunhild også fra dette ekteskapet. Ingeborg ble gift med Torleiv Tarjeison (1650-), trolig en Setesdøl fra Berg i Hylestad, og de slo seg ned på Aske. De to hadde iallefall sønnen Torger (1683-). Maren Pålsdatter er sikkert den fjerde kona. De hadde trolig ikke barn sammen.

Det var nok ikke så lett for Asbjørn som ”østmann” å etablere seg på Mosterøy. Som en rik fremmedkar blir man uglesett blant lokalbefolkningen, og tingbøkene vitner også om dette. Imidlertid, han representerte makten, og i Stavanger var han også benyttet som lagrettsmann for Aske skibrede. Asbjørn kom etterhvert i klammeri med naboen og leilendingen Erik Sjursen, og Asbjørn ville etterhvert ha han vekk. Tingbøkene viser også at Asbjørn til tider hadde ”tydd til flaska”. Erik hadde bygslet siden 1641, og bygselsbrevet lød som følger: ” Anno 1641 den 25 October haffuer Asbiøn haluorsen paa fladeland i Settersdall i Valle prestegield leyet och fested Erich Siuorsen halffierde Vet Aarlig landschyld i Aske Som hans Verfader Christen Madtsen godVilligen for hannom Oplatt haffuer, Och nu personlig til stedes Vahr huilche hand paa sin Egen hans brødere och lodsEyers Vegne Vdj deris fuldmagt som ehr des Effterschreffne Arne queste Och thorgis hollemb och deris høstruer och for/schreffne/ Erich der aff giffuet i første bøxell thj Rixd/ale/r huilche Jordepart hand frelseligen Nyde och beholde schall sin liffs tid med Rette tilligendes Jmedens och ald den stund hand holder Jord och hus Ved heffd och Bygning Och ellers Retter Sig som en leylending bør Effter Norges lou Item loffde huis Jordepart Christen Asch her Effter Vil Oplade schal Erich godVilig bekome med Videre bøxel Zedels bemeld Vnder Naffne och Merch(e) ” I første omgang ble det enighet om at Erik kunne drive videre i 4 år.

I 1657 så stevner Asbjørn sin fetter Arne Kveste for en jordepart på 4 huder i Aske som Arne eier og der leilendingen Christen Madtsen nå er død. I 1658 stiller han spørsmål om at landsskylda er riktig, som i grunnen var et veldig godt poeng, og det foretas en oppgang av eiendommen. Det ble fremlagt det rette odelsbrev fra 1436, der eiendommen er skyldsatt til 20 mmb., og at 1 mmb. i 1658 vil være 18. mark smør dvs. 15 pund.

Asbjørn sine barn Olav, Knut og Gro var alle gifte ved skiftet til Asbjørn. Før dette hadde de fått morsarven fra Tjødvål som tilsammen var 7 vetter i Aske. Farsarven tilsvarte 10 vetter i Aske hvorav 2+2+1 til de tre nevnte. Hele Aske ble i 1654 skattet til 24 vetter og Vaule til 12 vetter. I 1647 skal Asbjørn, Ole og Njål hver ha eigd 1 ½ pund tsv. 6 vetter eller 30 spann, og leilendingene Christen Madtzen og Erik Sjursen skal ha hatt 3 vetter hver. Den nevnte Ole, var Olav Asbjørnsen, som skal ha vært fra Rike og hadde bodd på garden Aske fra 1627. Når det gjelder Njål, så var han trolig i slekt med Tjødvål, første kona til Asbjørn. En kan gjette på at dette var Njål Olsen Usken, en frende og kjenning for de Setesdølane som drog over heia og tok båten til Stavanger for å levere skatt.

Barnebarnet til Arne Kveste, Olav Gunnarsen, tok til å kjøpe seg opp på gården på 1660 tallet. Kring 1670 så eigde han hele 48 spann eller 10 vetter i gården. Imidlertid ble dette solgt til selveigerne, dvs. barna til Asbjørn, i 1682. Andre eiere på den tida var Daniel Vaula med 18,5 spann, Jakob Sokn med 14 spann og Knut Løyland i Valle med 4,5 spann. Det ble drevet noe handel med dette jordegodset, men i hovedsak ble det holdt samla i hendene til de som dreiv jorda.

Aske-gårdene fotografert ca. 1920 – vi ser kirken øverst

Vi har nevnt Asbjørn Askes barn Olav, Knut, Gro, Ingeborg, Halvor. I tillegg hadde han 2 døtre. I folketellingen i 1664 er alle mannspersoner tatt med. På Aske bodde da de tre brørne Olav, Knut og Halvor Asbjørnsønner. I tillegg bodde der Olle Christoffersen, Johannes Olsen, Eilev Jonsen, Jacob Mogensen, Peder Lauritzsen og Ole Pedersen. I tillegg bodde der 8 tjenestemenn. På Vaula bodde Daniel Sørensen. Vi tar for oss disse personene, før vi går inn på Rikefolkets etterkommere.

Ole Christoffersen: gift opp igjen med Christen Madsen sin hustru. Christen var leilending på Arne Kveste sitt gods. Eilev Jonsen: født 1623. Sønn til Eilev Voll på Mosterøy, som en tid bodde på Aske. Johannes Olsen og Jacob Mogensen: Lar seg ikke identifisere. Peder Lauritzsen: levde 1584 – 1666. Var leilending og brukte halvparten av Utstein Klosters jord i Aske, tsv. 9 vetter. Ole Pedersen: Trolig sønn til overnevnte Når det gjelder Erik Sjursen, så ser det ut til at han er vekke fra Aske.

Daniel Sørensen på Vaule var trolig bror til presten Søren Sørensen Hoffmann i Jelsa. Det er ikke helt sikkert hvem som var far deres, men sannsynligvis var det Søren Jenssen Hoffmann, borgermester i Bergen. Daniel leigde jord på Vaula og han var lensmann i Aske skibrede.

Som nevnt hadde Asjørn og Tjødvål barnene Olav, Knut, Gro. Olav, som trolig var eldste sønn, var født på Rike i Setesdal kring 1620, men bodde nå på Mosterøy. Han hadde fulgt med til Mosterøy da faren flyttet dit i 1647. Der ble han boende resten av livet. Med tid og stunder overtok han farens bruk på Aske. Han ble først gift med Marta Bjørnsdotter fra Ytre Bø på Randaberg. Med henne hadde han barna Ingeborg, Bjørn og Turid. Da Marta døde i 1669 hentet Olav sin neste kone fra sine hjemtrakter i Setesdal. Det var Torborg Knutsdtr Myrom, datter til Knut Lavrhansen Myrom, og oldebarn til tidligere nevnte Gjermund Rike. De fikk fire barn: Marta (1670), Asbjørn (1672), Berta (1676) og Ola (1678). Ola Asbjørnsson døde på nyåret i 1679. Torborg ble gift med neste bruker på Aske, Svein Pedersson, trolig sønn til tidligere nevnte leilending Peder Lauritsen Aske. De fikk en sønn som de kalte Peder, oppkalt etter Sveins far. Torborg ble gravlagt 10. juni 1719, 75 år gammel. Olav sine 7 barn har en stor etterslekt i Rogaland.

Sønnen Knut Asbjørnsen var født i Valle i 1624 og fylgte faren og broren til Mosterøy. Han hadde bruk nr 7/8 på Aske fra ca. 1648 til 1670. Knut ble gift med Jorunn Knutsdtr Myrom, som var søster til tidligere nevnte Torborg Knutsdtr. De hadde sønnen Asbjørn født i 1654, og han brukte gården til faren fra 1698 til 1721. Asbjørn hadde to sønner og en datter. Etter at Knut døde i 1668, så gifte Jorunn seg med en Hallvard Åsmundsen (født 1648), og han drev gården i ca 30 år. Hallvard slekta kanskje som mange andre her fra Setesdal. Iallefall skal han ha budd på Songesand ved Lysefjorden før han kom til Aske; dvs. trolig sønn til Åsmund Hallvardsen (1614) og således kanskje oldebarn til Tarjei Sveinson Berg i Hylestad i Setesdal. Hallvard of Jorunn hadde en sønn Christopher som rydda seg et bruk på Aske.

Når det gjelder datteren Gro, og de 3 andre døtrene så vet vi lite om de. Gro vokste opp i Setesdal, og det er trolig at ho ble med foreldrene vestover. Ho ble gift med en Jacob Bodelsen på Mosterøy. De tre andre døtrene, vokste også opp på Mosterøy. Som nevnt ovenfor ble datteren Ingeborg gift med Torleiv Tarjeison, og hadde iallfall sønnene Ole (1681) og Torger (1683) som voks opp på Aske.

Når det gjelder sønnen Hallvard Asbjørnsen, så vet vi mer om han. I 1660 ble han stevnet for ikke å ha møtt som avtalt i militære. Hans forklaring var som følger: ”Forschreffne Halffuor møtte nu tilstede, berætte at haffde Vehret med dj Andre Vdschreffne knegter Ved trundhiem och der hand kom der fra hiem Igien gich hand Op i Settersdall huor Vinteren hannom paakom Saa hand Iche kunde kome tilbage Igien førind nu for en fiorten dage forleden, Ville Sig nu gierne Igien Indstille, med mehre hans Angiffuelse.”

Halvor hadde bruk nr 1 på Aske fra 1660 til 1676. Han overtok etter sin far. Han finnes i folketellingen i 1664 på Aske, der han er ført i manntallet som 30 år gammel. Det ble skiftet etter ham den 8 jul 1676. Halvor giftet seg med Kirsten Olsdatter. (Kirsten Olsdatter døde i 1673 på Askje, Mosterøy, Rennesøy og ble begravet den 14 des 1673.) Halvor giftet seg deretter med Karen Knutsdatter, datter av Knut Rasmussen Reianes og Marta Olsdatter, den 20 jun 1675. Det har ikke latt seg påvise noen barn etter Halvor Asbjørnsen.


Oppsummering

Historien om Ask er en historie om adelsgods, som gradvis har blitt eigd av selveiende bønder. Det er også en historie fra et reletivt tynt befolket område med bonder som leilendinger, til et livskraftig bygdesamfunn med selveiende bønder som driver jorden. Det er også en historie om en gård og en øy i Boknafjorden, som har blitt folkesatt av Setesdøler.

Etter hvert så vokste befolkningen på Askegårdene. Stadige fradelinger, og et etter hvert mer effektivt jordbruk. Kring 1720 så bodde der så mange på Aske at det ble satt i gang med å bygge en egen kirke. I begynnelsen var denne i privat eie. Det kirka som står på Aske i dag er en langkirke og ble bygget i 1846. Det er plass til ca. 200 personer, medregnet galleriet. I tilknytning til kirken ligger det to gravlunder, en ved kirkebygget og en øst for kirken.

Etter at Rennfast tunnelene og bru mellom Sokn og Mosterøy ble åpnet på slutten av 1980 taller, har Mosterøy og Aske blitt mer tilgjengelig. Det foregår nå en omfattende utbygging av nye boliger i området.

Kilde