{phocamaps view=link|id=30|text=Åpne Kart}
| Båtplasser: | 1-2 |
| Telefon: | 46 92 51 23 |
| E-mail: | post@kronengruppen.no |
| Web: | http://bakernesparadis.no |
Her burde det vært mer båtplasser for her serveres fantastisk mat i flotte omgivelser. Søndagsbuffet på sommerhalvåret.
Historie
Heimahuset ble bygget tidlig på 1800 tallet og var husmannsplass til garden Selvig som på den tiden var en storgård med mange husmannsplasser tilknyttet. Det gamle navnet på stedet er Selvig.
Huset har underveis blitt påbygget med 1/3 del og midtre del av taket har blitt løftet.Her var og fjøs der Løa står i dag. Løa har blitt totalt ombygget av bakerne, som brukte denne til forsamlingshus, som de populært kalte Bingohuset.
Husmann på garden var Hans Thoresen Løvig. Han arvet plass og stilling etter sin far som også var husmann her.
Hans giftet seg med Anna Thormodsdatter Ims, som kom fra Ims. Sammen fikk de 7 barn, hvor minstegutten døde ved fødsel. Anna døde i 1878, 41 år gammel og minstebarnet var da 4 år gammel. Året etter Annas død giftet Hans seg på nytt med den 18 år yngre Berta Endresdatter Ådnøy. Hun kom fra Ådnøy. Sammen fikk de 5 barn, så totalt hadde Hans 11 levende barn i kosten. Hans døde i 1892 og veslejenta, Ingeborg er 1 år. Sønnen Hans Bartenius Løvig tar så med mor, Petra og sine søsken og emigrerer til Amerika. De reiste med Amerikabåten fra Kristiansand og gikk i land i New York den 5 mai 1909. De bosatte seg i Ohio. Der bodde allerede 2 av de eldste brødrene, Rasmus og Reinert som emigrerte i 1886.
Hans gikk fra å være housman i Norge til å bli farmer i Amerika. Var litt mer status i det. Mor kom tilbake til Norge i 1920. hun dør i 1940, og er gravlagt på Høle. Familien greide seg fint i Amerika. Etterkommere har vært tilbake i Norge flere ganger. Vi har hatt besøk også etter at stedet ble Bakernes Paradis. Etterkommerne vet mye om forfedrene og viser stor interesse for oppgraderingen av den gamle husmannsplassen.
Søsken med besøk av lillesøster, Ingeborg fra Amerika. Bakerlauget overtar i 1920. Bakerlauget i Stavanger kjøper eiendommen og stedet blir kalt Bakersvennenes feriested.
Bakerne bygget Litlahuset og Reisehuset mellom 1922 og 1926. De bygget om hus og fjøs, samt at de anla kaianlegget. De bygget om husene til små boenheter for familiene, og stedet kunne romme 11 familier samtidig. De kokte mat på primus og levde det gode og enkle sommerlivet. De fikk den gamle lokalbåten til å gå anløp til kaien mot en slant ekstra. Dette ble også benyttet av feriefolk på landstedene rundt. Bakerne hadde egne robåter som de brukte til fiske, turer og til å handle på Høle. Melk hentet de hos gårdene i området.
De hadde bærbusker og frukttrær som var ganske vanlig at byfolk hadde på landet.
Historiene er mange om det gode liv, samhold, gleder, intriger, forelskelse og lek. Det er ofte barnets historie som kommer fram i samtaler med mennesker som har opplevde ferieminner fra plassen. Opplevelsene er mange og varierte, men så strekker de også nesten 100 år i tid. Felles for alle tider er at barna på nabogårdene og landstedene trakk til Bakernes feriested. Her var det alltid liv og røre, og spennende å være. Bakerne holdt bingo på låven og hadde dans på tunet innimellom. Da kom gjerne lokalbefolkningen og feriefolket innom.
Vi sitter igjen med følelsen av barndommens sommer, og barnets gleder.
Krigen kommer til Stavanger. De fleste bakerne hadde sitt virke på bakeriet, Samhold som lå i Østre bydel i Stavanger. Mange bodde også i området rundt Storhaug.
Den 9 april 1940 ble Stavanger okkupert av tyske tropper, og byen fyltes med tanks og soldater. 2 dager etter, den 11 april ble et engelsk bombefly skutt ned og sneiet Storhaug skole og bygninger rundt. Skolen brant ned sammen med 6 bolighus i nærheten. Heldigvis var der ingen barn på skolen, men 3 mennesker omkom og mange ble alvorlig såret. De 6 engelskmennene i flyet døde momentant. Krigen var blitt alvor og radiobiler kjørte rundt i byen med beskjed om at folket burde dra på landet pga. sikkerheten.
Bakerne samlet sine barn og familier og dro til Lauvvik.det bodde i denne perioden over 60 mennesker på stedet. Der var uro og usikkerhet da krigens kamper også foregikk i fjorden inn mot Dirdal. Det var mye bombing i havet fra Helle og innover, og ryktet gikk om at en ubåt lå gjemt der. Kampene toppet seg mot hendelsene i Gloppedalsura den 22 april 1940. Igjen får vi barnets historie, men denne gang om engstelse og redsel. Folk i Selvikvåg kunne opplevde at vinduer sprakk av bombingen, og det satte spor i barnesinnet. Barna senset og at de voksne drev med hemmeligheter som ikke kunne snakkes høyt om. Ingen sa noe, men de visste at noe foregikk. Det var slik at alle måtte oppgi hvor mange frukt trær de hadde og hvor stor avlingen ble. Dette skulle leveres til tyskerne. Byfolket på Lauvvik smuglet derfor frukt i robåter vekk om natten for å sikre mat til familien.
Uburen
Fjellet Uburen med sine 440 moh, har sitt navn fra gammel norsk folketro om ”Utburden”
En ”Utburd” er et gjenferd av barn som ble satt ut for å dø uten å være døpt. Sagnet sier at barn ble kastet utenfor Uburen. Ofte var det unge jenter som fikk barn i dølgsmål uten å være gift som tok livet av sine nyfødte i redsel for skammen som fulgte med. Det var stor synd på denne tiden å få barn på denne måten.
Det sies at ”Utburden” ofte gir seg til kjenne ved å rope, og ble derfor også kalt ” Ropar” ”Utburden” kunne etter folketrua ta mange former, og kunne vel henge seg på ryggen til den som gikk forbi gravstedet, og den hadde ingen plass i himmelen da den ikke var døpt. Noen ga sine spedbarn fred ved å gi dem navn før de ble tatt av dage. Den mest vanlige måten var å bruke ordspill i stedet for dåp. Det kunne være slik som,
”Jeg døper deg på ei von – anten Kari eller Jon”
Så var det bare å håpe på det beste.
Bakerungene på Lauvvik hørte mange skumle historier rundt dette, men mest kjekt hadde de det med å konkurrere om hvem som kunne se geita i Uburen.
I fronten av fjellet kan man se et stort geiteansikt.
Kommentarer