Flørli har en flott, 100m lang gjestebrygge med 10 fortøyningsbøyer, en kajakkrampe og liten dypvannskai. Det meste av bryggen har minimum 1,5 m dybde. Det er utsatt for vind fra sørøst og øst. Også nordvestlig vind kan være sterk, men medfører ikke store bølger. Vindretninger og styrke kan endre seg over kort tid i Lysefjorden. Det anbefales å bruke fortøyningsbøyene og trekke båten fra land.
Flørli ligger på sørsiden av Lysefjorden og er siste anløpssted med rutebåten før Lysebotn. Stedet som ligger i ei bratt li, er uten veiforbindelse. Vannkraftutbyggingen begynte her i 1916. Kraftstasjonen på Flørli skulle gi kraft til et elektrosmelteverk. Smelteverket ble aldri bygd og kraften ble istedenfor levert til Stavanger Elektrisitetsverk. Stavanger kommune kjøpte anlegget i 1927. Langs rørgatene som strekker seg oppover lia, er det bygget en kabelbane og en tretrapp.
Trappen er 1470 m lang og går fra sjøen og opp til Ternevatnet, en stigning på 740 m. Trappen har 4444 trinn og er en av verdens lengste. Kraftutbyggingen la også grunnlag for økt bosetning og det ble bygd nye hus og ny skole. Selv om Flørli er uten veiforbindelse, er det laget en flott, forseggjort vei oppover lia. Mange blir imponert over de fint tilhogde granittblokkene som er brukt over alt. I dag drives kraftanlegget av Lyse Kraft som har bygget ny kraftstasjon inne i fjellet. Den gamle krafthallen i jugendstil huser nå kafé og en utstilling som viser Flørli sin historie.
Trappen har blitt en turistattraksjon. Du kan gå helt til topps og derfra ta Rallarstien ned – en nydelig rundtur på tre timer. Turistforeningen har også merket en kort rundløype som går opp 700 trinn, krysser over elva og følger grusveien gjennom bygda. Flørli Klippevandring (2 timer) og Flørlineset Opp (1 time) er også særdeles flotte turer med panorama perspektiv innover og utover Lysefjorden.
Flørli er også utgangspunkt for fotturer innover Frafjordheiane. Det er ikke langt over til turisthytta Skåpet og parkeringsplassen i Vinddalen. Turisthyttene Langavatn og Blåfjellenden er lange dagsmarsjer unna.
Verd å se:
Kraftstasjonen i jugendstil og Flørlitrappen. Kafé i kraftstasjonen i sommersesongen.
Fiske:
Sjøfiske fra land med stang.
Overnatting:
Flørli 4444 har over 60 sengeplasser i utleie leiligheter og vandrerhjem fordelt over ulike hus i bygda. Bestilling på www.florli.no. Stavanger Turistforening tilbyr overnatting i turisthytta øverst i bygda med 24 senger, ubetjent. Bestilling på www.stf.no.
Båndtvang:
fra april – november. Sau på beite i området, også i Flørli bygda.
Historie
Allerede på 1600-tallet var det fast bosetning i Flørli. Bygda var trolig grunnlagt rundt sagen og sagbruket som gikk i Flørliåna. Bygda ble lagt øde i nesten 100 år etter et steinras som gikk i 1708. Rundt 1800 var det liv igjen i Flørli og i 1802 ble Flørli skilt ut fra Kallali som egen gård. Gården ble drevet fra til 1915-1920.
Den senere bebyggelsen i Flørli ble etablert samtidig med byggingen av Flørli kraftstasjon rundt 1914 til 1918 og tok over for gården. 119 arbeidere, 28 kvinner og 37 barn var registrert i Flørli i 1916. I 1927 kjøpte Stavanger kommune opp eiendommen og drev kraftverket fram til Lyse kraft tok over i 1992.
På det meste var det 30 barn på Flørli skole og bygda hadde post og butikk. Skolen ble først stengt i 1970, så gjenåpnet og stengt for godt i 1985. Butikken og postkontoret ble stengt i 1981. I 1999 ble Flørli fraflyttet på grunn av automatisering av kraftverksdriften.
I dag er en del av husene solgt som fritidshus. Lyse Produksjon eier Nedre Messa, et stort mørke gult hus nede i bygda. Stavanger turistforening har si hytte øverst i det som opprinnelig var garden, mens Flørli 4444 AS disponerer de øvrige husene til utleie.
Rutebåten, hurtigbåten MS «Lysefjord», tar med folk, biler og fe hele året. Den anløper to ganger daglig, tre ganger på fredager og ikke lørdager, www.kolumbus.no. Om sommeren anløper også turistferja TheFjords to ganger til dagen, www.thefjords.no. Mer informasjon om tilkomst og rutetider finner du på www.florli.no/getting-here.
.
Kommentarer